top of page

Cetinje

 

Cetinje (serbisk: Цетиње) er en by i det sørlige Montenegro. Den er lokalisert i den sørlige delen av kommunen med samme navn. FjellomrÃ¥det Lovcen ligger her, og har gitt Montenegro navnet sitt ("Svartfjell", Monte Negro).  Her ble Ivan I Crnojević den første herskeren over fyrstedømmet Montenegro 1465–1490.   Den første trykkepressen ble anlagt allerede i 1492. PÃ¥ 1500-tallet og 1600-tallet kom byen og regionen under hardt press fra bÃ¥de tyrkerne og Venezia.  Under Prins Danilo I av Montenegro blomstret derimot byen igjen under Petrović-dynastiet fra 1697. Utover 1700-tallet var byen tidvis en uavhengig, montenegrinsk enklave mellom Tyrkia og Venezia. Ved berlin-kongressen i 1878 ble Cetinje hovedstad i det uavhengige Montenegro.

 

Lovcen - Njegos's Mausoleum

 

Lovćen (serbisk Ð›Ð¾Ð²Ñ›ÐµÐ½) er et fjell og en nasjonalpark sørvest i Montenegro.

Lovćen stiger opp fra kysten av Adriaterhavet og Kotorbukta og ligger innenfor byen Kotor. Fjellet har to imponerende topper, Å tirovnik (1749 m)

og Jezerski vrh (1657m).

Fjellsidene er steinete med mange sprekker, groper og dype søkk som gir landskapet et spesielt utseende. PÃ¥ grensen mellom havet i vest og kontinentet i øst er fjellet pÃ¥virket av begge klima og dette har ført til utvikling av forskjellige biologiske systemer. Det er 1158 plantearter pÃ¥ Lovcen, der fire er endemiske. 

Det største og viktigste monumentet i Lovcen nasjonalpark er NjegoÅ¡' mausoleum. Gravstedet og mausoleumet hans ligger pÃ¥ toppen av Jezerski vrh etter hans eget ønske.

NjegoÅ¡ ønsket Ã¥ bli gravlagt i et lite kapell som han hadde fÃ¥tt bygd i sin regjeringstid. Dette ble gjort, men det opprinnelige kapellet ble ødelagt da Ã˜sterrike-Ungarns hær invaderte Montenegro. NjegoÅ¡' levninger ble flyttet til Cetinje kloster og gravlagt i kapellet som ble bygd opp igjen av kong Aleksander i 1920-Ã¥rene. I motsetning til NjegoÅ¡' eget ønske om Ã¥ gravlegges i dette kapellet, ødela sÃ¥ kommunistene i Montenegro kapellet og bygde i stedet et monumentalt mausoleum tegnet av Ivan MeÅ¡trovic.

 

bottom of page